Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition
(AD&D)
Genre: Fantasy (middelalder)
Advanced Dungeons & Dragons er ikke mindre avskrekkende enn andre systemer hvis man bare blar raskt igjennom regelbøkene som selvsagt er på engelsk og dertil med tre kolonner pr. side! Men faktisk er dette systemet antageligvis det aller letteste å lære seg, og det er gjerne via AD&D de fleste blir introdusert for rollespillets verden. Om det er utbredt? Ja, mer enn noe annet system.
Innhold:
Boken starter med et glossar (ordforklaringer) som det garantert lønner seg å lese gjennom et par-tre ganger før man blar videre i boken, og husk at det aldri er noen skam å gå tilbake til disse første sidene når du snubler over rare forkortelser underveis. Det er også en god idé å se hvorledes boken er inndelt med kjekke symboler øverst i hjørnet på hver eneste side - de forteller deg i hvilket kapittel du til enhver tid befinner deg og gjør det grise-enkelt å slå raskt opp etter informasjon når du spiller. Boken leder rett inn i rollefigur-skapelse med terninger som bestemmer din styrke, smidighet, utholdenhet/tøffhet, intelligens, visdom og utstråling. Man velger dernest rase (dverg, alv, gnom, halv-alv, hafling eller menneske) og klasse/yrke (Warrior (fighter, paladin eller ranger), Wizard (mage eller specialist (eksempelvis illusionist)), priest (cleric eller druid), rogue (thief eller bard)). Nå er det å nevne at AD&D består av to hovedbøker: Player's Handbook og Dungeon Master's Guide. Spill-lederen bør så absolutt ha begge, men spillerne trenger kun selve Player's Handbook (når sant skal sies, kan man godt spille uten at noen i party'et har lest DM-guiden). Det som gjør AD&D så såre enkelt er at når man har kastet seg en figur, valgt rase og klasse og lest et par sider om det, trenger man bare å velge noen våpenkunnskaper man ønsker å ha og noen fredeligere kunnskaper (så som matlaging, ridning, smedyrket, svømming eller å lese på leppene), lese (og forstå!) en cirka 10 sider om hvordan man slåss ved hjelp av terninger og deretter legge ut på eventyr. Verre er det for de som er nybegynnere og velger å være magikyndig (wizard eller priest), for de har vanvittig mye å sette seg inn i og får lite utbytte av det i form av magi på low-level. Men i noen tilfeller tipper det plutselig helt over og high-level magikyndige personer blir så mektige at deres spells fort overskygger de andre spillernes kamp med tannpirkere (sverd). Bakerst i boken finner man et stikkordregister og alle de viktigste tabellene samlet - det er uhyre kjekt! Hva savner man så i de to regelbøkene? Jo, for det første et eventyr å spille for nybegynnere, for det andre en beskrivelse av den verden og tidsalder man skal vandre rundt i og sist, men ikke minst, flere illustrasjoner av våpenene, rustningene etc. slik at flere vet hvordan de ser ut og hva de faktisk holder i hånden. Bøkene har en del illustrasjoner - noen suverent gode, noen drit elendige - men ingen av dem som en del av beskrivelsen i teksten; synd med tanke på at et bilde sier mer enn tusen ord.
Regelsystemet:
Reglene ser som sagt innviklede ut ved første øyekast, og for mange forblir de vanskelige til evig tid, særlig for de som ikke spiller like hyppig som de ivrigste. Dette spillsystemet mangler nemlig både hist og pist.logikk. Skal her bare nevne ett eksempel: Jo bedre rustning man har på seg, jo vanskeligere er man å treffe. I virkeligheten er det omvendt; èn som har rustning har vanskeligere for å sno seg unna et slag enn èn uten. Men slikt er pirk mener mange, så lenge systemet er spillbart, og det er det også på dette området, og det er lekende lett å slåss i AD&D mener nå jeg. Men så er det andre ting som gjør det hele svært så vanskelig igjen for mange, og som man bare er nødt til å huske for å slippe tusen avbrytelser under spillet for å sjekke i bøkene. Jeg tenker på hvorvidt man skal ha over eller under et gitt tall på en gitt terning for å klare å prestere en spesiell ting. Usikkerheten er stor blant flere, og også om det er prosentsjanse-tall som er oppgitt, og om + er bonus og positivt og om - er handikap og negativt eller motsatt (som det er i alt for mange tilfeller). Systemet er rett og slett ukonsekvent på slike tester og det til gangs! Det er utrolig at dette ikke er gjort noe med i 2nd Edition. Mange terninger benyttes også (minst 4-,6-,8-,10-,12- og 20-sidet) og nybegynnere gjør lurest i å anskaffe seg disse i hver sin farge.
Ressurser:
Tar man i en rollespill-butikk og fjerner alt som ikke har med AD&D å gjøre, vil man ikke engang merke at man har tatt vekk noe i det hele tatt. For ikke nok med at de to hovedbøkene kryr av valgfrie regler og tillegg som nærmest slår hverandre i hjel, så er det griske folk der ute som vil tjene seg rike på ekstrabøker, eventyr og det ene med det andre - Bill Gates er ingen original i så måte. Complete Fighter's Handbook og håndbøker for alle andre eksisterende - og ikke-eksisterende - klasser forsøker å overgå hverandre i å gi den gjeldende klassen mer makt enn de andre har. Dessverre har ikke de to hovedbøkene i AD&D 2nd. Edition det samme innhold som sine forgjengere (tenker da blant annet på monster-guide). I stedet kan du kjøpte monstertillegg i løsbladsystem til du til slutt sitter på verdens største arkiv. Og også her tipper det hele over og systemet ødelegger for seg selv og tidligere utgivelser. Balanse er tydeligvis et fremmeord for opphavsmennene. Dertil kan du få så mange "verdener" du måtte ønske for penger, den ene enda farligere enn den andre selvsagt. Et av de aller beste tilleggene er Forgotten Realms City System med et enormt kart over en by (WaterDeep) med et innbyggertall i millionstørrelsen. Tenk om den hadde fulgt med DM-guiden i stedet!
Min Mening:
AD&D er et meget bra system for nybegynnere om man ikke forsøker å grave for dypt i regelverket. Dette er rollespillet for de som aldri har spilt rollespill før, og man kan lett kaste seg en rollefigur og spille den godt første gangen. Jeg har sagt mye stygt om systemet, men det betyr ikke at jeg ikke anbefaler det. Det at det finnes så mye tilleggsbøker har også sine fordeler og man behøver aldri gå tom for kilder til nye ting. Jeg vil si det slik, at dersom DM'en (spill-lederen altså) er fornuftig, skjærer han gjennom, definerer hvilke regler som gjelder og hvilke som ikke gjør det, og holder seg til de to hovedbøkene, èn monsterguide med vanligere monstre uten for mye makt og èn tilleggsverden og da helst Forgotten Realms. Lar han eller hun det ta helt av blir det Texas og grunnkjernen i systemet knuses fullstendig. Som en siste ting og nevne er at spillet hverken er jentevennlig eller -diskriminerende, igjen er det hva man selv, de andre spillerne og DM'en gjør det til. På en klassisk terningkastbedømmelse vil jeg gi AD&D en sum på tre, selv om terningen så vidt holder på å vippe til tosiden.
Av Lisbeth Hansen
Norges Internet Portal
Trykk her for å gå tilbake